Han vokste opp i en velstående handelsfamilie sammen med foreldrene Alexander Grieg og Gesine Judithe Hagerup, broren John (født 1840) og søstrene Maren (født 1837), Ingeborg Benedicte (født 1838) og Elisabeth (født 1845). Svært tidlig viste han sterk interesse for musikk og for pianoet som instrument. Han kunne sitte timevis ved pianoet og utforske alle mulige klanger på egen hånd.
Sommeren 1858 kom Ole Bull på besøk til familien Grieg på Landås. Hendelsen ble i følge Edvard Grieg den avgjørende hendelse i hans liv. Alle barna måtte spille for den verdenskjente fiolinisten, og etter å ha hørt Edvard spille noen av sine egne små komposisjoner, ble Bull meget alvorlig og talte sakte med Griegs foreldre. Etterpå kom Bull bort til Edvard og sa: «Du skal til Leipzig og bli kunstner».
Edvard Grieg drar som 15-åring til konservatoriet i Leipzig. Her studerte han i flere år med Ignaz Moscheles (1794–1870), Ernst Ferdinand Wenzel (1808–1880), Moritz Hauptmann (1792–1868), Carl Reinecke (1824–1910) og Ernst Friedrich Richter (1808–1879) som lærere.
I Leipzig pådro Edvard Grieg seg pleuritt, en art tuberkulose, som han ble preget av for resten av livet.
Edvard sammen med broren John Grieg (1840–1901) i Leipzig.
Edvard Grieg holder sin første konsert i byen Karlshamn i Sverige.
Familien fotografert på Landås, sommeren 1862
I København møter Grieg igjen kusinen Nina Hagerup, som hadde flyttet fra Bergen som barn. Nina var en utmerket pianist og sanger, med en stemme som fascinerte Edvard. Julen 1864 inngikk de forlovelse i skjul, mens de spilte Schumanns Vårsymfoni firhendig sammen.
Anne Bolstad, sopran, og Audun Kayser, piano.
Forlovelsen mellom Edvard og Nina ble offentliggjort. Edvard gav henne en forlovelsespresang i form av fire sanger til tekster av parets gode venn, H. C. Andersen (Hjertets melodier Op. 5).
Familielivet på Landås, Bergen
Fra Mountain Dance, Rune Alver, piano.
Edvard Grieg traff Henrik Ibsen for første gang i Roma i 1866. Ibsen skal ha følt at Grieg var på samme bølgelengde som ham selv, etter å ha hørt Griegs kommentarer til Ibsens berømte drama Brand. Han ble noen år senere Ibsens førstevalg som komponist til oppsetningingen av Peer Gynt med musikk.
Edvard gifter seg med Nina Hagerup i København, 11. juni. Ekteparet Grieg dro sammen fra København til Kristiania for å være med på å skape et norsk musikkmiljø i den norske hovedstaden.
Datteren Alexandria Grieg blir født 10. april 1868.
Nina Grieg med datteren Alexandra på fanget.
21. mai 1869 dør datteren Alexandra av hjernehinnebetennelse mens familien er på besøk hos Griegs familie i Bergen
Edvard Grieg besøker Italia og møter Frans Liszt (1811-1886).
Edvard Grieg tildeles Statens kunstnerlønn.
Edvards foreldre Alexander og Gesine Grieg dør begge to, med kort tids mellomrom.
Fra Edvard Grieg, Jan Henrik Kayser, piano
Edvard Grieg sammen med venner i Leipzig
Arbeidet med musikken til Ibsens Peer Gynt var vanskeligere enn først antatt, men 24. februar 1876 ble stykket urfremført på Christiania Theater med stor suksess. Etter dette tonesatte Grieg seks dikt av Ibsen, Op. 25. I 1888 og i 1893 utga Grieg henholdsvis Peer Gynt Suite I og II, med de mest populære av melodiene fra skuespillet. Disse to suitene er blant de mest spilte orkesterverker i vår tid.
Fra Grieg, Chilingarian String Quartet
Erik Werenskold og Edvard Grieg
Edvard Grieg var nær knyttet Bergen Filharmoniske Orkester og var i årene 1880-82 orkesterets kunstneriske leder.
Edvard Grieg, Christense Reed Mohn, Brita Utne og venner på Lofthus Hardanger
Fra Edvard Grieg, Jan Henrik Kayser, piano.
I april 1885 kunne Edvard og Nina flytte inn på Troldhaugen. Villaens arkitekt var Griegs fetter, Schak Bull. Nina og Edvard sto for innredningen og ga hjemmet et sjarmerende personlig preg. Edvard omtalte ofte Troldhaugen som sitt beste opus, og skrev følgende sommeren 1884: «hvor det er skjønnere enn skjønnest... Et nytt opus, det beste jeg har prestert. Intet opus har fylt meg med større begeistring…».
Edvard Grieg feirer bursdagen sin med venner i Lofthus, 15. juni 1896.
Edvard Grieg sammen med Concertgebouw Orchestra på Solstrand
Nina og Edvard Grieg sammen med den rusisske fiolinisten Adolph Brodskij (1851-1929).
Som komponist opplevde Edvard Grieg å bli stjerne i levende live. Han tilbrakte mye tid på reiser, og mottok inntrykk fra store musikkmetropoler som Leipzig, Berlin, London, Paris og Praha.
Edvard Grieg likte seg også i den norske fjellheimen. Her på tur på Løvstakken i Bergen.
Julius Røngten (1855 -1932), Frantz Beyer (1851-1918) og Edvard Grieg på Løvstakken.
Edvard Grieg sammen med svigerfamilien (Hagerup) i København.
Edvard Grieg og hans beste venn Frants Beyer var ute og fisket og la til i viken nedenfor Troldhaugen om kvelden. Solen kastet sine siste stråler mot eiendommen før den senket seg bak Bønesåsen i nordvest, og traff skaret midt oppe på fjellveggen. «Her vil jeg hvile for bestandig» sa Grieg.
Det blir en flott feiring med mange gjester i hagen på Troldhaugen da Edvard Grieg fylte 60 år, 15. juni 1903. Mange kom reisende for å overbringe gratulasjoner.
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) er en av gjestene under Griegs 60-års feiring.
Fra Le Nouveau Grieg, Rune Alver, piano.
Dronning Maud, kronprins Olav og kong Haakon VII ankommer sitt nye land i 1905. Edvard Grieg møter kongeparet dette året.
Adolph og Anna Brodskji på en hagefest sammen med Nina og Edvard Grieg på Troldhaugen
Fra Choral Works by Edvard Grieg, Bergen Domkantori.
Den store turnevirksomheten med utallige konserter, kombinert med dårlig helse og én virksom lunge, var satte en tidlig stopper for Griegs komponistgjerning. I september 1907 planla han og Nina å delta på musikkfesten i Leeds. De hadde forlatt Troldhaugen for sesongen og tatt inn på Hotell Norge i Bergen mens de ventet på båten til England. Da ble plutselig Edvard alvorlig syk. Han lagt inn på sykehus i Bergen, hvor han døde 4. september 1907. Hans aske er nedgravd i en klippeside på Troldhaugen, med utsikt over fjorden.
Ved Griegs begravelse 9. september 1907 ble hans båre fulgt av over 30.000 sørgende gjennom Bergens gater. Det ble ringt fra byens kirkeklokker, butikkene var stengt og alle flagg vaiet på halv stang. Inne i Kunstindustrimuseets store sal – der Grieg hadde ligger på «Lit de Parade» – lød «Våren» i orkesterversjon, «Den store hvite flokk» for mannskor og til slutt «Sørgemarsj over Rikard Nordraak». Da kisten var kommet ut fra museumsporten spilte Brigademusikken Chopins sørgemarsj.
