Med Grieg i hjertet

– Jeg kunne aldri tenke meg å jobbe med noe annet! sier Eilif B. Løtveit. Etter 42 år på Troldhaugen har den nybakte pensjonisten ingen planer om å gi seg som formidler av Grieg og musikken.

– For noen dager siden var jeg innom en barnehage for å fortelle om Grieg, og barna var svært interessert. Etterpå, da jeg sto i gangen og gjorde meg klar til å dra, kom det en liten gutt bort til meg og utbrøt engasjert: «Du skal få komme i bursdagen min, du!». Det tar jeg som et godt tegn, forteller Eilif (70) med et smil.

Han har hatt et nært forhold til Troldhaugen helt siden han startet som sommerguide på museet under studietiden i 1973, personlig ansatt av museets første intendant Sigmund Torsteinson.
– Jeg oppdaget en liten håndskrevet lapp på fakultetets oppslagstavle om sommerjobb på Troldhaugen, og var nok den første som ringte på stillingen. Allerede søndagen etter startet jeg i jobb, forteller han.

Søndag 21. februar feirer museet Eilif og hans mange tiår som formidler og spesialkonsulent på Troldhaugen med en storslått, offentlig festkonsert i Troldsalen. Med tre av Norges beste solister; Ann Helen Moen, Atle Sponberg og Håvard Gimse er det klart for en stor musikalsk kveld på Troldhaugen – i Griegs og Løtveits ånd.

Les mer om konserten her

I 2010, på Mozarts bursdag, fikk Eilif kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats som kulturformidler. En dag han husker tilbake på med glede, ikke minst på grunn av all den fine musikken han fikk under konserten etterpå.

– Nå gleder jeg meg til å høre søndagens festkonsert, sier Eilif spent.

Bergens Akropolis
– Jeg har hatt utallige flotte opplevelser på Troldhaugen, med feiringer, konserter og storfint besøk, men det er jo hverdagene som er de fine – det å møte alle de besøkende og formidle Grieg, mener Eilif.

Det å gi folk en god opplevelse under besøket er det absolutt viktigste for Eilif. Han er opptatt av å ta folk på alvor, og mener at alle spørsmål skal tas seriøst.
– En gang på skoleomvisning var det en gutt utenfor komponisthytten som utbrøt: «Åh! Så det var her han brente CD’ene sine?». Det var godt sagt, synes jeg. En annen gang var det en utenlandsk turist som insisterte på at Grieg hadde spilt bassgitar. Jeg svarte som sant var, at det hadde jeg aldri hørt om, sier Eilif.

Han har også satt stor pris på å få møte mange norske og utenlandske kunstnere og utøvere, gjennom sin karriere.
– Jeg husker en av de virkelig store dirigentene, den tyske veteranen Kurt Sanderling, som var gjestedirigent i Harmonien, besøkte oss. Jeg viste han rundt og han sa: «Når man er i Athen besøker man Akropolis, og i Bergen besøker man Troldhaugen», det synes jeg var flott, sier Eilif.

«kult at leva»
En gang han jobbet på kveldstid svingte en minibuss opp foran Troldhaugen. Det var en stor gjeng fra en svensk institusjon for utviklingshemmede som var på sommertur og ønsket å se Griegs hjem.
– Det var lenge etter stengetid, men de hadde reist langt og jeg bestemte meg for å ta dem med på omvisning, sier Eilif.

Han avsluttet en grundig runde på området med å hente frem en platespiller og sette på Grieg-musikk, og det ble sent på kveld før turfølget kjørte videre. Noen uker senere kom det et brev fra Sverige.
– Det var institusjonslederen som takket for omvisningen og han fortalte at beboerne fremdeles snakket engasjert om Grieg og musikken. De hadde alle skrevet stil om besøket på Troldhaugen i etterkant, men en av dem leverte bare en setning på papiret: «I huset bodde det en farbror sammen med sin fru, han spelade musik og tyckte det var kul at leva!».

– Det synes jeg var så fint og det fanget virkelig essensen av Grieg! Slike episoder glemmer jeg aldri, smiler Eilif.

Trollbundet
Etter fire somre som guide var Eilif ferdig utdannet lektor og startet i full jobb som lærer på Lindås gymnas, hvor han arbeidet i 20 år. Men læreren brøt ikke kontakten med Grieg og musikken.

– Jeg startet gjerne timene mine med å spille klassisk musikk for elevene og har dratt utallige av klassene mine med på utflukter til Troldhaugen, sier Eilif.

Han tok ofte på seg museumsoppdrag i skoleferier og engasjerte seg i styret for Troldhaugens venner. Fra 1996 var han tilbake i Griegs hjem, fast ansatt som museumskonsulent, og han så seg aldri tilbake.

– Jeg tror dette gjelder mange av de som jobber ved Troldhaugen – man blir enormt knyttet til stedet og atmosfæren som er der! Jeg synes det ligger noe spesielt i naturen og stedet, noen gode krefter som man kjenner på kroppen, mener Eilif.

Eilif og Siljustøl
Det er ikke bare Grieg som har opptatt Eilif, men også Harald Sæveruds kunstnerhjem på Siljustøl; – Et fantastisk komponistmuseum! Det er så mye å fortelle om huset og musikken, mener han.

Sammen med sine kollegaer har Eilif tatt i mot tusenvis av barnehagebarn på Siljustøl gjennom en stor barnehagesatsing. Han sier han elsker å snakke med alle, både eldre og ungdommer, men at han spesielt setter pris på de mange samtalene med yngre barn.

– Jeg glemmer aldri en av barnehageomvisningene; pianisten sa han skulle spille noe Sæverud hadde komponert når han var veldig sint, og spilte noen kraftfulle utdrag fra Kjempeviseslåtten. «Har noen av dere vært så sint før» spurte han. «Nei, ikke jeg, men min mor har vært!» kom det fra et av barna, ler Eilif.

 Han traff selv Sæverud flere ganger.
– Han var en sentral person i det Bergenske kulturliv og jeg husker ham som et naturlig midtpunkt som fortalte gode historier til alle ved festlige sammenkomster, sier Eilif, som også kjørte komponisten hjem ved mang en anledning.
– Det var veldig artig for meg å få Norges «grand old» komponist, inn i min lille røde Lada!, ler Eilif.

Eilif B. Løtveit i aksjon som formidler på Siljustøl. Foto: Dag Fosse.